Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hikke 2

hikka

verb

Opphav

samanheng med hike (3

Tyding og bruk

Døme
  • ho hikkar høglydt
Artikkelside

hikke 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ujamn og spontan innanding med tilhøyrande sterk lyd på grunn av krampeliknande samantrekking i mellomgolvet
    Døme
    • ha hikke;
    • vere plaga av hikke
  2. i overført tyding: vedvarande veksling mellom aktivitet og ro
    Døme
    • systemet har fått hikke
Artikkelside

hikste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hixti

Tyding og bruk

Artikkelside

hikk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hikke (2

Tyding og bruk

kort, sterkt og spontant andedrag med tilhøyrande lyd ved hikke (1
Artikkelside

hike 3

hika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør dansk hige, opphavleg ‘puste sterkt’; samanheng med hikke (2

Tyding og bruk

trå etter noko;
vente lenge;
Døme
  • hike etter noko
Artikkelside

hikste 2

hiksta

verb

Opphav

norrønt hixta, hiksta; samanheng med hikke (1

Tyding og bruk

  1. dra inn pusten fort og kraftig, særleg ved gråt og latter;
    Døme
    • gråte og hikste;
    • han lo så han hiksta
Artikkelside

heiskleg

adjektiv

Opphav

jamfør svensk hisklig; jamfør hikke (2 og hike (3

Tyding og bruk

om vêr: fælsleg, ofseleg;
som forsterkande adverb:
Døme
  • heiskleg fort;
  • eit heiskleg høgt fjell
Artikkelside