Avansert søk

73 treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • halve kongeriket;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • vere oppe halve natta;
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

halv 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

halve 2

halva

verb

Tyding og bruk

dele i to eller i halvdelar;

spann 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spann

Tyding og bruk

  1. rundt kar med hank til å bere i
    Døme
    • spann med lok;
    • spann med blåbær;
    • leike i sandkassa med spann og spade
  2. eldre eining for skatteskyld
    Døme
    • eit spann svarer til tre øre eller 72 merker
  3. eldre vekteining for korn
    Døme
    • eit spann svarer til ei halv våg, som er om lag ni kilo

Faste uttrykk

  • i bytter og spann
    i store mengder

senke

senka

verb

Opphav

frå dansk; same opphav som søkkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • senke ein båt
  2. fire ned
    Døme
    • dei senka flagget til halv stong
  3. bøye (3, 1) eller rette nedover
    Døme
    • du må senke hovudet for å kome gjennom døra;
    • han senka blikket da ho såg på han
  4. setje ned;
    gjere lågare;
    Døme
    • landet senkar skattane;
    • dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane;
    • ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa

Faste uttrykk

  • senke seg
    • røre seg nedover
      • brystkassa heva og senka seg med pusten
    • breie seg utover
      • mørkeret senka seg over landskapet;
      • julefreden hadde endeleg senka seg
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; samanheng med puste

Tyding og bruk

  1. sekk eller behaldar av til dømes papir, plast, skinn eller tøy
    Døme
    • leggje kjeks i ein liten pose;
    • pakke med seg utstyret i store posar;
    • opne den forsegla posen
  2. innhald i ein pose (1, 1)
    Døme
    • bruk ein halv pose tørrgjær;
    • ein pose chips
  3. Døme
    • ha posar under auga;
    • ha posar i buksene

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • snakke/tale rett ut av posen
    vere beintfram, seie si hjartans meining

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  2. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  3. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  4. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende

tolv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tolf

Tyding og bruk

grunntalet 12
Døme
  • få tolv rette (i tipping)

Faste uttrykk

  • gå på halv tolv
    vere tilfeldig, mangle styring, gå på skeive
  • klokka er fem på tolv
    tida er snart ute, katastrofen kjem snart

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamnt og ofte