Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

gravferd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ferd

Tyding og bruk

gravlegging av nokon som er død;
seremoni, høgtiding, samkome når nokon blir gravlagd;
Døme
  • gå i gravferd;
  • gravferda etter faren

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

flagge på halv stong

Tyding og bruk

la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd;
Sjå: flagge, halv, stong

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål

flagge

flagga

verb

Tyding og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Døme
    • alle flaggar i dag;
    • flagge for nokon
  2. gje teikn med flagg
    Døme
    • flagge for offside
  3. gjere kjend, syne fram;
    briske seg
    Døme
    • ho vil ikkje flagge standpunkt;
    • dei flagga forhandlingsvilje;
    • han har ingen ting å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge heim
    registrere skip i heimlandet igjen;
    flytte verksemd tilbake til heimlandet
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • flagge ut
    registrere skip utanlands, under framandflagg;
    flytte verksemd utanlands

altarbok, alterbok

substantiv hokjønn

Opphav

av altar

Tyding og bruk

bok med ritual (1) for gudsteneste, dåp, konfirmasjon, bryllaup, gravferd og andre kyrkjelege seremoniar;

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra

jordferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jordpåkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at presten kastar jord på kista ved gravferd