Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

unggeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geit som ikkje har hatt kje

smalebeist

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smale (1 og beist

Tyding og bruk

sau (eller geit)

gjeldgeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geit som ikkje har kje;

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
  2. drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
  3. i botanikk: organisme med vevstypar som er genetisk ulike, til dømes gjennom poding
  4. i overført tyding: tankefoster, hjernespinn

nappaskinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skinn av geit eller sau;

kille

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt killa ‘ung geit’

Tyding og bruk

lokkeord til geiter
Døme
  • kille bukken