Avansert søk

141 treff

Nynorskordboka 141 oppslagsord

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

teleportere

teleportera

verb

Tyding og bruk

flytte eit fysisk objekt frå ein stad til ein annan ved å oppløyse det og i same augeblikk setje det saman igjen ein annan stad
Døme
  • i filmen teleporterer karakterane mellom romskipet og planeten;
  • ho ser ut som ei som er teleportert inn frå førre årtusen

sårbar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er lett å skade fysisk eller psykisk;
    som toler lite påkjenning
    Døme
    • eldre er meir sårbare for sjukdommen;
    • sårbare grupper som skeive
  2. som lett kan bli skadd;
    som lett kan bli øydelagd eller sett ut av spel
    Døme
    • dei polare områda er sårbare;
    • ein sårbar økonomi;
    • slå til der fienden er mest sårbar

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne

seinskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påverknaden har skjedd
Døme
  • samanhengen mellom langvarig tortur og seinskadar er prova for lenge sidan

seinverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påverknaden er skjedd;
Døme
  • seinverknad av pillebruk

tredjegradsforhøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhøyr med psykisk eller fysisk tortur

standardmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. modell (3) av vare eller teneste utan ekstra utstyr
    Døme
    • standardmodellen til Volvo
  2. i fysikk: etablert fysisk teori om elementærpartiklane som er i naturen og korleis dei verkar med kvarandre