fullmakt
іменник жіночий
Походження
frå lågtysk; etter latin plenipotentiaЗначення та вживання
- makt, mynde eller løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Приклад
- gje nokon fullmakt til å heve pengane;
- ha fullmakt til å handle på vegner av styret
- dokument som gjev fullmakt (1)
Приклад
- vise fullmakta