Розширений пошук

35 результатів

Словник нюношка 35 oppslagsord

fredag

іменник чоловічий

Походження

norrønt frjádagr, der fre- står for namnet på gudinnene Frigg eller Frøya; etter latin dies Veneris ‘Venus’ dag’

Значення та вживання

femte dagen i veka;
forkorta fr.
Приклад
  • fredag morgon;
  • fredag den 13. er ulykkesdag;
  • førre fredagen

ulykkesdag, ulykkedag, ulukkesdag, ulukkedag

іменник чоловічий

Значення та вживання

dag der éi eller mange ulykker hender
Приклад
  • mange reknar fredag den 13. for ein ulykkesdag

travel

прикметник

Походження

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Значення та вживання

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Приклад
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Приклад
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Приклад
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Приклад
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender

sein

прикметник

Походження

norrønt seinn

Значення та вживання

  1. som tek lang tid;
    Приклад
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Приклад
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Приклад
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Приклад
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Приклад
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Приклад
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Приклад
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Фіксовані вирази

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

neste 2

прикметник

Походження

norrønt næstr, av nær (1; jamfør nest (2

Значення та вживання

  1. nærmast følgjande;
    nærmaste i rekkja
    Приклад
    • toget stoppar ikkje på neste stasjon;
    • eg ser fram til neste gong vi møtest;
    • vi gifter oss til neste år
  2. ikkje førstkomande, men den som kjem etter
    Приклад
    • eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe

vekse opp

Значення та вживання

Sjå: vekse
  1. nå vaksen alder
    Приклад
    • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
    • han voks opp langs kysten
  2. vere van med frå barndomen
    Приклад
    • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
    • ho er vakse opp med klassisk musikk

vekse

veksa

дієслово

Походження

norrønt vaxa

Значення та вживання

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Приклад
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Приклад
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
  3. Приклад
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Приклад
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Фіксовані вирази

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar sin retning
  • vekse frå seg
    ikkje bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse opp
    • nå vaksen alder
      • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    • vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
      • ho er vakse opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    • bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    • ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

vere 3

vera

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt vera

Значення та вживання

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Приклад
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Приклад
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Приклад
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Приклад
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Приклад
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Приклад
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Приклад
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Приклад
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Приклад
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Приклад
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Приклад
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Приклад
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Приклад
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Фіксовані вирази

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

rulle 1

іменник жіночий

Походження

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Значення та вживання

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Приклад
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Приклад
    • stå i rullene

Фіксовані вирази

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

natt

іменник жіночий

Походження

norrønt nátt eller nótt

Значення та вживання

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Приклад
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Приклад
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Приклад
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Фіксовані вирази

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
    • resultatet var heilt bort i natta;
    • prisane er borti natta
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta;
    • det vart kaldt åt natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt