Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett

førerett 2, forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Tyding og bruk

matrett servert føre hovudretten
Døme
  • ete suppe til førerett

forrette

forretta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2

Tyding og bruk

utføre kyrkjelege gjeremål
Døme
  • forrette ved gudstenesta;
  • forrette ei gravferd

kanape, kanapé

substantiv hankjønn

Uttale

utt kanapeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå gresk konopeion ‘myggnett (kring ei seng)'

Tyding og bruk

  1. sofa som liknar samanstilte stolar
  2. lite smørbrød (utan skorpe) som forrett eller som fingermat

handgje, handgi, handgjeve

handgjeva

verb

Tyding og bruk

gje forrett til kjøp i eit visst tidsrom
Døme
  • eigaren handgav eigedomen til staten