Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest

selskapsdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dame som er tilsett hos ein fornem, velståande person eller familie til hyggje og selskap (1)
  2. dame som er mykje med i selskapslivet

honnett

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnør

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjonar
    strev etter å kome opp i samfunnet;
    æresykje

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

edel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med adel

Tyding og bruk

  1. av særleg god eller fornem karakter
    Døme
    • ein edel hesterase;
    • edle andletsdrag;
    • den edle kunsten å bryggje skikkeleg øl
  2. Døme
    • eit edelt menneske;
    • eit edelt sinnelag;
    • få medalje for edel dåd

Faste uttrykk

  • edelt metall
    metall som ikkje oksiderer eller rustar, til dømes gull, sølv og platina
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida

prominent

adjektiv

Opphav

av latin prominere ‘stikke (seg) fram’

Tyding og bruk

som er mellom dei fremste;
framståande, leiande;
fornem
Døme
  • prominente personar

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin notabilis ‘verd å leggje merke til’

Tyding og bruk

Døme
  • notable personar

hosebandsorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: fornem britisk orden som har eit blått, gullkanta hoseband i fløyel som ordensteikn

hovmeister

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hof ‘hoff, herregard’

Tyding og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringa på restaurant eller hotell
  2. person som styrer eit herskapshus eller hoffhushald;
  3. om eldre forhold: person som hadde tilsynet med opplæringa av ein fornem, ung mann