Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘stå fram’

Tyding og bruk

eksepsjonelt god;
Døme
  • ein eminent pianist;
  • ha ein eminent teknikk;
  • ho viste seg som ein eminent fotballspelar

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminent

Tyding og bruk

tittel for høgtståande katolsk geistleg

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;