Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
19 результатів
Словник нюношка
19
oppslagsord
eingong
прислівник
Походження
av
ein gong
;
jamfør
gong
(
1
I)
Значення та вживання
omsider
,
endeleg
;
før eller sidan
Приклад
eingong kom det da fram
;
eingong lyt det skje
i realiteten, verkeleg
Приклад
når det eingong har skjedd …
;
det er no eingong slik
brukt i samband med nekting: så mykje som, i det heile
Приклад
ikkje eingong takk fekk han
;
ikkje eingong han veit det
Сторінка статті
på vårparten
Значення та вживання
om våren
;
Sjå:
vårpart
Приклад
vi prøver å kome i mål på vårparten eingong
Сторінка статті
vårpart
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
i bunden form eintal : våren
Приклад
det hende utpå vårparten
Фіксовані вирази
på vårparten
om våren
vi prøver å kome i mål på vårparten eingong
Сторінка статті
vilje
2
II
vilja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vilja
Значення та вживання
brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til
;
ynskje, ha hug til
Приклад
ho veit ikkje kva ho vil
;
dei vil at eg skal kome
;
eg vil heim no
;
dei vil helst på hytta i ferien
;
gjer som du vil
;
no vil eg ikkje meir
brukt som adjektiv:
det var vilja verk
;
vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål
;
prøve på
Приклад
kva vil du med dette?
eg vil deg ikkje vondt
;
kva vil de her?
det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på
;
ha hug til, ynskje
Приклад
eg korkje kan eller vil hjelpe deg
;
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
vil du ha litt kaffi?
eg vil klare det sjølv
;
når vil du ha besøk?
dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Приклад
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
;
ho vil klare seg heilt fint på eiga hand
;
det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Приклад
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du gjort?
var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det
;
kva ville folk tru om dei såg oss no?
berre han ville ringje tilbake snart!
få til
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Приклад
bilen ville ikkje rikke seg
;
klokka vil ikkje gå lenger
;
det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Приклад
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
eg vil tippe at heimelaget vinn
Сторінка статті
svart
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
svartr
Значення та вживання
med farge som liknar sot eller kol
Приклад
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Приклад
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Приклад
midt i svarte skogen
skiten, urein
Приклад
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Приклад
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Приклад
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Приклад
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Приклад
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Приклад
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Приклад
for svarte svingande!
Фіксовані вирази
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Сторінка статті
såleis
,
soleis
прислівник
Походження
norrønt
sváleiðis
;
jamfør
så
(
5
V)
og
-leis
Значення та вживання
på den måten
;
slik, sånn
Приклад
såleis
gjekk det til
;
ho er no eingong
såleis
;
sjå ikkje
såleis
på meg
av den grunn
;
derfor
(1)
,
altså
(1)
Приклад
eg var ikkje til stades og har
såleis
ikkje sett noko
Сторінка статті
svart hol
Значення та вживання
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
;
Sjå:
hol
,
svart
Приклад
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
Сторінка статті
vakker
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
,
i
tyding
4 etter
fransk
,
eller
tysk
;
sjå
vak
(
2
II)
Значення та вживання
fager
,
fin
,
ven
(
2
II)
;
tiltalande
Приклад
vere ung og vakker
;
eit vakkert landskap
;
vakre dikt
;
vakkert vêr
–
klarvêr med solskin
god
,
pen
,
elskverdig
,
tiltalande
Приклад
ei vakker handling
;
det var vakkert gjort
;
seie nokre vakre ord
;
be så vakkert
velvillig
uttale seg vakkert om noko
;
fare vakkert
–
fare varsamt
stor, verd å nemne
Приклад
ei vakker samling av tjuvegods
i
uttrykk
Приклад
ein vakker dag
–
eingong, før el. sidan
i
uttrykk
Приклад
godt
el.
vel og vakkert
–
velberga, i orden
Сторінка статті
mykje
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Значення та вживання
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Приклад
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Приклад
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Приклад
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Приклад
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Приклад
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Фіксовані вирази
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Сторінка статті
hol
2
II
,
hòl
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hol
Значення та вживання
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Приклад
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Приклад
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Приклад
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Приклад
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Приклад
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Фіксовані вирази
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Сторінка статті
1
2
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100