Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18620 treff
Nynorskordboka
18620
oppslagsord
ein
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
nokon
,
einkvan
Døme
det står ein ute
;
kvar og ein
;
kva for ein av dei?
folk (reint allment), menneske
Døme
ein skal ikkje tru alt ein høyrer
;
ein ventar mykje folk til festen
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
eine
3
III
eina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere samde
;
sameine
;
jamfør
einast
(
2
II)
Døme
dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside
skumme
skumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skum
(
1
I)
Tyding og bruk
lage skum
;
frode
(
2
II)
Døme
såpe skummar dårleg i hardt vatn
;
ølet skumma i glaset
;
elva skumma gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
ein skummande halvliter
brukt som adverb:
hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk
;
jamfør
skummamjølk
Artikkelside
skum
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘dekkjande lag’
Tyding og bruk
samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
Døme
skummet frå ein foss
lag med luftfylte blærer av såpe
;
jamfør
såpeskum
frode
(
1
I)
Døme
skummet stod ut av kjeften på han
masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
Døme
sløkkje ein brann med skum
Artikkelside
skulke
skulka
verb
Vis bøying
Opphav
av
skule
(
3
III)
Tyding og bruk
vere borte frå arbeidet
eller
skulen utan lovleg grunn
;
skofte
Døme
skulke skulen
;
skulke ein time
Artikkelside
skikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
(1)
,
sømeleg
Døme
skikkelege
folk
brukt som
adverb
:
fare
skikkeleg
åt
som det skal vere
;
god
eller
stor nok
Døme
ein
skikkeleg
gard
;
få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
ein skikkeleg bra innsats
;
dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside
katalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
‘oppteljing’, av
kata
‘ned’ og
legein
‘telje’
Tyding og bruk
systematisk oversikt over
til dømes
namn, bøker, gjenstandar, varer
;
liste
(
1
I)
,
register
(1)
Døme
ein katalog over alle manuskripta i samlinga
;
dei valde klede frå ein katalog
som etterledd i ord som
auksjonskatalog
telefonkatalog
varekatalog
i
overført tyding
: samling av typiske døme innan eit område
Døme
ein katalog over aktuelle diskusjonstema
;
rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1862
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100