Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1525 treff
Nynorskordboka
1525
oppslagsord
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
lide
1
I
,
li
2
II
lida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líða
Tyding og bruk
om tid:
gå
(
1
I)
,
skri
;
vere komen til eit visst tidspunkt
Døme
det lid til middag
;
eg kjem heim når det lid på
vere komen langt fram
;
nærme seg slutten
Døme
natta lid
;
hausten er liden
;
det leid mot slutten med henne
Faste uttrykk
lakke og li
gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
tilfeldigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som inntreffer
tilfeldig
(1)
, utan å vere planlagt eller regelbunde
;
slumpetreff
,
vilkårlegheit
Døme
eg trefte dei ved ei tilfeldigheit
;
bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
det at noko hender tilfeldig
Døme
det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale
Artikkelside
treffe
treffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
treffen
;
same opphav som
drepe
Tyding og bruk
kome i samband med
;
finne
(
5
V
, 1)
,
møte
(
2
II
, 2)
Døme
treffe nokon til lunsj
;
treffe kvarandre i utlandet
;
ho har eg ikkje treft før
;
han er vanskeleg å treffe i kontortida
finne målet
;
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
Døme
treffe midt i blinken
;
snøballen trefte glasruta
;
soldaten var treft
;
treffe bakken med eit plask
gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling
;
lykkast
Døme
treffe med timinga
;
treffe med investeringane
vekkje kjensler
Døme
historia trefte meg hardt
;
kjenne seg treft av kritikken
;
treffe nokon midt i hjartet
gje ei slåande skildring av noko
;
jamfør
treffande
Døme
filmen trefte samtida godt
;
kritikken treffer rett
Faste uttrykk
treffe på
møte nokon tilfeldig
;
støyte på
treffe på ein gammal ven på flyplassen
treffe seg
hende ved slump
det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
skrelle
3
III
skrella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrelle
(
2
II)
Tyding og bruk
slå i hop
eller
slå til så det smell eller brakar
;
klemme til
Døme
han skreller att døra
;
ho skrelte til meg midt i fjeset
få brest i
;
knekkje
(2)
Døme
eg var uheldig og skrelte koppen
;
ho stupte og skrelte to ribbein
Artikkelside
skup
,
scoop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
skuˊp
Opphav
av
engelsk
scoop
Tyding og bruk
det at ei avis eller ein journalist kjem først med eit (viktig) nyhende
Døme
saka om den korrupte politikaren var eit skup
;
biletet paparazzoen tok, var eit skikkeleg skup
det at ein får tak i, finn eller kjøper noko særs verdifullt, sjeldan
eller liknande
;
kupp
(3)
,
varp
(2)
Døme
det var eit skup å få tak i den kjende musikaren til jazzfestivalen
;
eg gjorde eit skup på loppemarknaden
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
brutter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
broder
(1)
,
bror
(1)
Døme
kan eg låne jakka di, brutter?
brutteren går i tredje klasse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 153
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100