Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dubbe 1

dubba

verb

Opphav

Tyding og bruk

nikke (1);
duppe (2, 2) med hovudet
Døme
- sitje og dubbe
ta seg ein kort blund, duppe (2, 3);
sovne, sove
Døme
- ho heldt på å dubbe av att

dubbe 2

dubba

verb

Uttale

dubˊbe eller døbˊbe

Opphav

av engelsk dub, kortform av double ‘doble’

Tyding og bruk

forsyne film med lyd og tale på eit anna språk enn det som er innspela i utgangspunktet

Døme

han dubbar alle stemmene i filmen;
filmen vart dubba til italiensk

syvje

syvja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt einhvern syfjar ‘ein blir søvnig’; samanheng med sove

Tyding og bruk

bli søvnig;

blunde, dubbe

dubbing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dubbe (

Døme

mange kanalar bruker teksting heller enn dubbing;
dubbinga av filmen var bra

dubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dubbe (

Tyding og bruk

det å sove kort for å kvile;

blund, dupp (, 3)

Døme

få seg ein dubb;
stoppe bilen og ta ein dubb

duve

duva

verb

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Tyding og bruk

gynge (2, 2) roleg opp og ned;
huske (2, 2)
Døme
- båten duvar på vatnet
- brukt som adjektiv
  duvande aks
bøye ned, setje lågare, fire (2, 1)
Døme
- duve noko ned;
- duve seglet
duppe (2, 1)
bøye seg;
dubbe (1, 1)
Døme
- duve med hovudet