Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dissosiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dissosiere

Tyding og bruk

i psykologi: det å kople frå eller skilje element som høyrer saman;
det å dissosiere (1); motsett assosiere (1)
Døme
- psykiske problem som angst, depresjon og dissosiasjon
spalting av molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
det å dissosiere (2)
Døme
- for sterke elektrolyttar kan den elektrolytiske dissosiasjonen vere fullstendig

dissosiativ

adjektiv

Tyding og bruk

spaltande

Faste uttrykk

dissosiativ liding
tilstand kjenneteikna ved manglande evne til å integrere element som høyrer saman; jamfør dissosiasjon (1)

dissosiativ liding

Tyding og bruk

tilstand kjenneteikna ved manglande evne til å integrere element som høyrer saman; jamfør dissosiasjon (1);

Sjå: dissosiativ