Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

dim 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mørkaste delen av sommarnatta
Artikkelside

dim 2

adjektiv

Opphav

norrønt dimmr, samanheng med dam (1, damp; dum og dåm

Tyding og bruk

matt, lite gjennomsynleg;
ikkje klar, uskarp
Døme
  • dimt lys;
  • det vart natt og dimt;
  • ei dim glasrute;
  • dim luft;
  • vere sløra og dim i blikket;
  • eit dimt minne
Artikkelside

dimme 2

dimma

verb

Opphav

norrønt dimma

Tyding og bruk

gjere eller bli dim (2;
mørkne, dimmast
Artikkelside

dimme 3

dimma

verb

Opphav

av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim

Tyding og bruk

gjere lyspære eller anna lyskjelde mindre lyssterk
Døme
  • dimme lysa for å spare energi;
  • omsynslause bilistar som ikkje dimmar lysa i tide
Artikkelside

dimme 4

dimma

verb

Opphav

kortform av dimittere

Tyding og bruk

dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtenesta
Artikkelside

døkk

adjektiv

Opphav

norrønt døkkr; jamfør dokk (3

Tyding og bruk

nokså mørk;
Døme
  • døkk himmel;
  • døkke krefter
Artikkelside

dim sum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kinesisk matrett av eit utval dampa eller friterte matbitar, ofte servert i små korger
    Døme
    • ein kan få dim sum i alle europeiske storbyar
  2. dampa eller fritert liten matbit som er ein del av eit kinesisk måltid
    Døme
    • bestille åtte dim sumar
Artikkelside

dimming 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere eller bli uklar, dim (2;
jamfør dimme (2

Faste uttrykk

  • global dimming
    reduksjon av den samla mengda sollys som når fram til jordoverflata
Artikkelside

dimmast

verb

Opphav

av dimme (2

Tyding og bruk

bli dim (2;
mørkne
Døme
  • det dimmest;
  • dagen tok til å dimmast
Artikkelside

dimme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim (2

Tyding og bruk

uklarleik i lufta;
halvmørker
Artikkelside
Side 1 av 2