Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

borg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt borg; truleg samanheng med berg

Tyding og bruk

  1. slott bygd som ei festning;
    festningsverk med tårn og ringmur
  2. om eldre forhold: utbygd forsvarsverk

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko

borgar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1

Tyding og bruk

  1. person med borgarrett i eit land;
    medlem av ein viss samfunnskrins
  2. i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
  3. i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene

Faste uttrykk

  • akademisk borgar
    person som er immatrikulert

gå i borg for

Tyding og bruk

gå god for, svare for;
Sjå: borg

på borg

Tyding og bruk

på kreditt;
Sjå: borg
Døme
  • kjøpe på borg;
  • ta på borg

bourgeois, bursjoa

substantiv hankjønn

Uttale

bursjoaˊ

Opphav

frå fransk , av bourg ‘liten by’; same opphav som borg (1

Tyding og bruk

borgruin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

murleivningar av ei borg (1

borggard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innebygd gardsrom i ei borg

borgfred

substantiv hankjønn

Opphav

av borg (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rettsvern som galdt innanfor ei borg eller ein bymur
  2. i overført tyding: mellombels avblåsing av striden mellom politiske parti i eit land eller mellom statar