Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

atom

substantiv inkjekjønn

Uttale

atoˊm

Opphav

av gresk atomos ‘udeleleg’

Tyding og bruk

  1. minste del av grunnstoff (1) med ei kjerne av proton og nøytron omgjeven av elektron
    Døme
    • det er to atom i oksygenmolekylet O2
  2. i filosofi: minste grunndel i materien

oppføre seg

Tyding og bruk

Sjå: oppføre
  1. bere seg åt, te seg;
    Døme
    • oppføre seg bra
  2. Døme
    • isotopane oppfører seg som vanlege atom

kjernekjemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av kjemien som gjeld radioaktive atom

radikal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av radikal (2

Tyding og bruk

molekyl der ikkje alle bindingane (1 er i bruk og derfor ofte reagerer lett med andre atom eller molekyl
Døme
  • radikal er ofte med i kjemiske reaksjonar;
  • teorien om at frie radikal er farlege for kroppen, er omdiskutert

makromolekyl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort molekyl som er bygd opp av svært mange atom
Døme
  • karbohydrata er makromolekyl

isobar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baros ‘tyngd’

Tyding og bruk

  1. linje på vêrkart gjennom stader med same lufttrykk
  2. kvart av to eller fleire atom som har same atomvekt, men ulikt atomnummer

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp i mindre delar, bryte ned, kløyve
    • spalte atom;
    • vatn kan spaltast ved elektrolyse
  2. i perfektum partisipp:
    • ein spalta personlegdomdisharmonisk, splitta

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

kjerne (2) i til dømes eit atom eller ei celle

einatomig

adjektiv

Tyding og bruk

som har eitt atom i molekylet
Døme
  • edelgassane er einatomige

metylen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; av gresk methy ‘vin’

Tyding og bruk

toverdig (1) gruppe av atom (1) med eitt karbonatom og to hydrogenatom som finst i mange organiske sambindingar