Розширений пошук

5 результатів

Словник нюношка 5 oppslagsord

arbeide

arbeida

дієслово

Походження

av lågtysk arbeiden

Значення та вживання

  1. utføre arbeid (1)
    Приклад
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Приклад
    • arbeide på fabrikk
  3. Приклад
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Приклад
    • arbeide jorda

arbeid

іменник середній

Походження

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Значення та вживання

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Приклад
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Приклад
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Приклад
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand

jury

іменник чоловічий

Вимова

juˊri

Походження

gjennom engelsk; frå gammalfransk jurée ‘eid, rettsgransking’

Значення та вживання

  1. gruppe av lekfolk som tek sjølvstendige avgjerder i domssaker (tidlegare brukt i straffesaker i den norske lagmannsretten)
  2. domsnemnd i konkurranse eller liknande
    Приклад
    • juryen valde å premiere tre av dei innsende arbeida

samanlikningsgrunnlag

іменник середній

Значення та вживання

grunnlag for å kunne samanlikne
Приклад
  • ha eit godt samanlikningsgrunnlag i dei to arbeida

samleperm

іменник чоловічий

Значення та вживання

perm (1, 2) til ark eller blad som ein samlar på
Приклад
  • elevane hadde samlepermar til å ha arbeida sine i