Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
91 результатів
Словник нюношка
91
oppslagsord
ar
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
;
frå
latin
area
‘open plass, flate’
Значення та вживання
no lite brukt måleining for flate
;
symbol
a
Приклад
1 ar = 100 m
2
Сторінка статті
arde
2
II
,
are
arda, ara
дієслово
Показати відмінювання
Походження
truleg av
lågtysk
arden
Фіксовані вирази
arde seg
høve, passe seg
;
ta seg ut
Сторінка статті
vere
3
III
vera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vera
Значення та вживання
finnast, eksistere
;
om person: leve
Приклад
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Приклад
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Приклад
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Приклад
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Приклад
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Приклад
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Приклад
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Приклад
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Приклад
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Приклад
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Приклад
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Приклад
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Приклад
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Фіксовані вирази
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
album
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
latin
albus
‘kvit’
;
i tyding 2 frå
engelsk
Значення та вживання
bok til å samle bilete, frimerke
og liknande
i
Приклад
lime inn bilete i albumet
som etterledd i ord som
familiealbum
fotoalbum
frimerkealbum
samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
Приклад
bandet har gjeve ut sitt første album
;
eit album med Elvis-songar
som etterledd i ord som
dobbelalbum
platealbum
teikneseriehefte
som er limt i ryggen
Приклад
han har alle albuma med Asterix
som etterledd i ord som
teikneseriealbum
Сторінка статті
bass
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
italiensk
basso
;
frå
mellomalderlatin
bassus
‘djup’
Значення та вживання
djupaste mannsrøyst
Приклад
syngje bass
songar med
bass
(1)
Приклад
han er bass i koret
djupaste røyst i ein komposisjon
Приклад
setje bass til ein melodi
del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
Приклад
eit piano med rik klang, særleg i bassen
djupaste del av eit tonespektrum
Приклад
regulere bassen på radioen
kortform av
kontrabass
,
elbass
i hornmusikk:
tuba
Сторінка статті
krokete
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
krókóttr
;
av
krok
Значення та вживання
som det er krok(ar) på
;
bøygd, bogen
Приклад
eit
krokete
tre
;
ei gammal, krokete kone
;
ein krokete veg
;
le seg krokete
vrang
(5)
,
vrien
(2)
Приклад
gjere seg krokete
Сторінка статті
-ar
3
III
прикметник
Показати відмінювання
Вимова
-aˊr
Походження
av
latin
-ar-
‘som gjeld, som er skyld til’
Значення та вживання
etterledd som lagar
adjektiv
av
substantiv
, for det meste importord
;
i ord som
cellular
,
polar
og
stellar
Сторінка статті
sto
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stóð
;
truleg
samanheng
med
sto
(
1
I)
Значення та вживання
flokk av hopper og hingst(ar)
Сторінка статті
brenne
2
II
brenna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Значення та вживання
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Приклад
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Приклад
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Приклад
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Приклад
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Приклад
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Приклад
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Приклад
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Фіксовані вирази
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Сторінка статті
sendeferd
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sendiferð
Значення та вживання
ferd som ein
eller
fleire personar gjer som utsending(ar)
utsendingar som er med i ei
sendeferd
(1)
Сторінка статті
1
2
3
…
10
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
10
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100