Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ansikt til ansikt

Tyding og bruk

rett imot kvarandre;
Sjå: ansikt
Døme
  • stå ansikt til ansikt

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

konfrontere

konfrontera

verb

Opphav

av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Tyding og bruk

  1. stille nokon ansikt til ansikt
    Døme
    • dei vart konfronterte med offera for åtaket
  2. stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
    Døme
    • bli konfrontert med fortida
  3. gå ope i møte med
    Døme
    • konfrontere frykta si