Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
57 результатів
Словник нюношка
57
oppslagsord
vindmaskin
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
maskin som lagar kunstig vind
Приклад
vindmaskinen laga ein ekte storm
Сторінка статті
hauste
hausta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Значення та вживання
samle inn og få
avlinga
under tak
Приклад
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Приклад
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Фіксовані вирази
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Сторінка статті
få
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fá
Значення та вживання
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Приклад
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Приклад
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Приклад
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Приклад
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Приклад
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Приклад
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Приклад
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Фіксовані вирази
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Сторінка статті
stille
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
still
(
2
II)
Значення та вживання
stilt vêr
;
vindstille
Приклад
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II
, 3)
,
togn
Приклад
eg nyt stilla om kveldane
;
eit rop braut plutseleg stilla
Фіксовані вирази
i all stille
i løynd
;
utan mykje merksemd
Сторінка статті
sterk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sterkr
Значення та вживання
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Приклад
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Приклад
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Приклад
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Приклад
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Приклад
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Приклад
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Приклад
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Фіксовані вирази
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Сторінка статті
ta med storm
Значення та вживання
gjere nokon sterkt oppglødd
;
gjere sterkt inntrykk på
;
Sjå:
storm
Приклад
ta publikum med storm
Сторінка статті
storm i eit vassglas
Значення та вживання
stort oppstyr eller stor røre utan grunn
;
Sjå:
storm
,
vassglas
Сторінка статті
stormåtak
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
kraftig avsluttande åtak
;
storm
(3)
Сторінка статті
stormvarsel
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
vêrvarsel
om komande storm
Приклад
kuling- og stormvarsel
Сторінка статті
stormnatt
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
natt da det blæs
storm
(1)
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100