føre 1
іменник середній
Походження
norrønt fǿri; samanheng med fare (2 og føre (4Значення та вживання
- tilstand på vegdekke eller jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
Приклад
- køyre på dårleg føre;
- no er det godt føre i skiløypa
- som etterledd i ord som
- skiføre
- sledeføre
- snøføre
- vinterføre
- (høve til) skyss
Приклад
- få føre over fjorden
Приклад
- fare i eit (fælt) føre