Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
22 результатів
Словник нюношка
22
oppslagsord
dess
1
I
,
Dess
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
Значення та вживання
tone som ligg eit halvt steg lågare enn tonen d
Сторінка статті
mindre
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
minni
;
komparativ av
liten
Значення та вживання
ikkje så stor (som)
Приклад
han er mindre enn eg
;
denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Приклад
ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Приклад
ein mindre sørlandsby
;
ein mindre pengesum
færre
Приклад
mindre enn ti elevar
brukt som
adverb
: i svakare grad
;
ikkje så mykje (som)
Приклад
vi har mindre å gjere enn før
;
bli mindre og mindre interessert
;
maten var mindre god
;
dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Приклад
ein kan bli arg for mindre
Фіксовані вирази
ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Сторінка статті
søl
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
søle
(
2
II)
Значення та вживання
noko som er sølt, har runne eller leke ut
;
griseri
(1)
,
spill
(2)
Приклад
det var mykje søl på golvet
som etterledd i ord som
blodsøl
oljesøl
det å
søle
(
2
II
, 1)
eller grise til noko
Приклад
slutt med det sølet!
tynn, dårleg drikk
;
skvip
(1)
Приклад
eg drikk ikkje slikt søl
Фіксовані вирази
dess fleire kokkar, dess meir søl
når mange skal vere med og bestemme, blir det rot
Сторінка статті
etter
1
I
підрядний сполучник
Значення та вживання
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit seinare tidspunkt
;
da
(
2
II
, 1)
,
etter at
Приклад
eg kom etter han var gått
;
etter han ikkje vaks meir, kjøpte han seg bunad
innleier ei leddsetning som uttrykker ei samanlikning
;
dess
(
3
III
, 1)
,
jo
(
2
II)
Приклад
etter før du kjem, etter før blir du ferdig
Фіксовані вирази
etter det
innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå
;
ifølgje
det, med utgangspunkt i det
etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil
;
etter det dei seier, blir det ein kald vinter
Сторінка статті
desto
прислівник
Походження
gjennom
tysk
;
frå
gammalhøgtysk
des diu
, kasusformer av
das
‘det’
Значення та вживання
føre
komparativ
(
1
I)
: så mykje
;
dess
(
3
III)
Приклад
tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre
Фіксовані вирази
desto … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
ikkje desto mindre
trass i det
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
Сторінка статті
til
1
I
прийменник
Походження
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Значення та вживання
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Приклад
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Приклад
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Приклад
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Приклад
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Приклад
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Приклад
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Приклад
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Приклад
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Приклад
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Приклад
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Приклад
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Приклад
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Фіксовані вирази
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere
Сторінка статті
kokk
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
coquus
;
jamfør
koke
(
2
II)
Значення та вживання
person med fagopplæring i å lage mat
Приклад
ta fagbrev som kokk
;
arbeide som kokk på eit cruiseskip
person som har til oppgåve å lage mat
Приклад
vere kokk på hytteturen
Фіксовані вирази
dess fleire kokkar, dess meir søl
når mange skal vere med og bestemme, blir det rot
Сторінка статті
jo
2
II
прислівник
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent
;
jamfør
dess
(
3
III)
Приклад
dette er jo lett
;
klart han veit det, han er jo fagmann
Фіксовані вирази
jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo fleire, jo betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Сторінка статті
dess
3
III
,
di
прислівник
Походження
av
dess
(
2
II)
Значення та вживання
føre
komparativ
(
1
I)
:
desto
;
jamfør
jo
(
2
II)
Приклад
ho sa lite, men tenkte
dess
meir
Фіксовані вирази
dess … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
dess galnare, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Сторінка статті
til dess
прислівник
Походження
jamfør
dess
(
2
II)
Значення та вживання
til det
;
slik
Приклад
det såg ut til dess
til den tid
;
til da
Приклад
vent til dess han kjem
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100