Розширений пошук

67 результатів

Словник нюношка 67 oppslagsord

ustø

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje står eller blir halden stødig;
    ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
    Приклад
    • gå på ustøe føter;
    • vere ustø på handa;
    • ustø grunn;
    • ustø kurs
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikkje har fullgod dugleik i noko
    Приклад
    • vere ustø i fransk

ting 1

іменник чоловічий

Походження

same opphav som ting (2

Значення та вживання

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Приклад
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Приклад
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Приклад
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Приклад
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Приклад
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Фіксовані вирази

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

stoltheit

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å vere stolt;
    det å vere medviten om eige verd, eigen dugleik eller liknande;
    Приклад
    • ho såra stoltheita mi
  2. noko eller nokon som ein er stolt over;
    Приклад
    • han var stoltheita til heile nasjonen

jamlik

прикметник

Значення та вживання

som er lik ein annan i rang, dugleik eller liknande
Приклад
  • dei er om lag jamlike

innsikt

іменник жіночий

Походження

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Значення та вживання

Приклад
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik

øving

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å øve eller øve opp;
    Приклад
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Приклад
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Приклад
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Приклад
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Приклад
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk

kunst

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Значення та вживання

  1. oppøvd evne;
    Приклад
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Приклад
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Приклад
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Приклад
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Фіксовані вирази

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

tek 1

іменник чоловічий

Походження

kortform av teknikk

Значення та вживання

(oppøvd) evne til å gjere noko;
Приклад
  • mekanikk har dei alltid hatt teken på;
  • han har god tek på dansinga;
  • eg har mista heilt teken

teknisk

прикметник

Походження

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Значення та вживання

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Приклад
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Приклад
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Приклад
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Фіксовані вирази

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

teknikk

іменник чоловічий

Вимова

teknikˊk

Походження

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Значення та вживання

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Приклад
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Приклад
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Фіксовані вирази

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil