ustø
прикметник
Значення та вживання
- som ikkje står eller blir halden stødig;ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
Приклад
- gå på ustøe føter;
- vere ustø på handa;
- ustø grunn;
- ustø kurs
- brukt som adverb:
- bordet står ustøtt
- som ikkje har fullgod dugleik i noko
Приклад
- vere ustø i fransk