Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

dass

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

truleg av tysk das Haus eller das Häuschen ‘(vesle)huset’

Tyding og bruk

i uformell bruk: rom eller doskål der ein gjer frå seg;
Døme
  • gå på dass;
  • vaske dassen

Faste uttrykk

  • brenne på dass
    vere i akutt fare eller naud
    • no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
  • gå i dass
    bli ein fiasko;
    bli bortkasta, forgjeves
    • all innsatsen kan gå i dass;
    • kampen gjekk rett i dass;
    • fleire tusen kroner rett i dass
  • som ein dass
    lurvete, uflidd;
    elendig, horribel
    • føle seg som ein dass;
    • huset ser ut som ein dass;
    • dei spela som ein dass

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

frå latin ‘til bølgjene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikkje bli noko av
    • heile arrangementet gjekk ad undas

alt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk das All; nøytrum av all

Tyding og bruk

i bunden form eintal: universet
Døme
  • rømda og altet

csardas

substantiv hankjønn

Uttale

sjarˊdas eller  tsjarˊdas

Opphav

av ungarsk csarda ‘landsbykro’

Tyding og bruk

(musikk til) ungarsk dans i ²⁄₄ eller ⁴⁄₄ takt
Døme
  • lytte til ein fengjande csardas