Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

borgar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1

Tyding og bruk

  1. person med borgarrett i eit land;
    medlem av ein viss samfunnskrins
  2. i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
  3. i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene

Faste uttrykk

  • akademisk borgar
    person som er immatrikulert

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg

gå i borg for

Tyding og bruk

gå god for, svare for;
Sjå: borg

på borg

Tyding og bruk

på kreditt;
Sjå: borg
Døme
  • kjøpe på borg;
  • ta på borg

bourgeois, bursjoa

substantiv hankjønn

Uttale

bursjoaˊ

Opphav

frå fransk , av bourg ‘liten by’; same opphav som borg (1

Tyding og bruk

borgruin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

murleivningar av ei borg (1

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko

borggard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innebygd gardsrom i ei borg

borgfred

substantiv hankjønn

Opphav

av borg (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rettsvern som galdt innanfor ei borg eller ein bymur
  2. i overført tyding: mellombels avblåsing av striden mellom politiske parti i eit land eller mellom statar

borg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt borg; truleg samanheng med berg

Tyding og bruk

  1. slott bygd som ei festning;
    festningsverk med tårn og ringmur
  2. om eldre forhold: utbygd forsvarsverk