Розширений пошук

10 результатів

Словник нюношка 10 oppslagsord

banne

banna

дієслово

Походження

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Значення та вживання

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Приклад
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Фіксовані вирази

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

bann

іменник середній

Походження

norrønt bann

Значення та вживання

om katolske forhold: utestenging frå kyrkjesamfunnet (for kortare eller lengre tid);
Приклад
  • lyse bann over ein;
  • løyse ein av bannet

Фіксовані вирази

lyse i bann

Значення та вживання

Sjå: bann
  1. Приклад
    • boka vart lyst i bann
  2. forby på det strengaste;
    vise bort;
    jamfør bannlyse (2)

bannlysing

іменник жіночий

Значення та вживання

det å lyse i bann

bannlyse

bannlysa

дієслово

Значення та вживання

  1. forby på det strengaste;
    vise bort
    Приклад
    • filmskaparen vart bannlyst etter den omdiskuterte filmen sin;
    • leiaren prøvde å bannlyse mobilbruk på jobben

band 2

іменник середній

Вимова

bann, band eller  bænd

Походження

frå engelsk; same opphav som bande (1

Значення та вживання

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Приклад
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné

banal

прикметник

Вимова

banaˊl

Походження

av fransk banal ‘påboden til vanleg bruk’, av ban ‘påbod’; same opphav som bann

Значення та вживання

Приклад
  • eit banalt dikt;
  • bodskapen er enkel på grensa til det banale

ekskommunisere

ekskommunisera

дієслово

Походження

av latin ex ‘ut’ og communicare ‘dele med ein’

Значення та вживання

stengje ute frå (den katolske) kyrkja;
lyse i bann

banditt

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Значення та вживання

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Приклад
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Приклад
    • din banditt!

interdikt

іменник середній

Походження

frå latin , av interdicere ‘forby’

Значення та вживання

om eldre forhold: paveleg forbod mot kyrkjelege handlingar;
jamfør bann
Приклад
  • lyse landet i interdikt