Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

sope, reingjere med kost eller liknande
Døme
- feie pipa
drive (3, 5), jage (2), skuve
Døme
- feie andre til side
fyke (2), fare (2, 3), haste
Døme
- feie forbi

Faste uttrykk

feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet

sopebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett til å feie rusk og bos på;

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvast av samanbundne kvister til å feie med;

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvast

Tyding og bruk

kvast (1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
Døme
- kost og støvbrett
- - feiekost
  - langkost
  - målarkost
  - piassavakost
  - støvekost
toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)

boskost, bosskost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost til å feie med;

feiebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett til å feie rusk og bos på

Døme

stille med kost og feiebrett

feiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjere piper og fyringsanlegg
brukt som etterledd i samansetningar: person som har til yrke å feie noko;
jamfør gatefeiar

støvekost, støvkost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (, 1) til å feie støv med

feiekost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kost (

Tyding og bruk

kost (, 1) til å feie med