Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 418 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele

gjenferd

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk genfærd, opprinnelig ‘det å ferdes på nytt’

Betydning og bruk

  1. skikkelse av en avdød som viser seg;
    Eksempel
    • gjenferdet hjemsøkte familien;
    • han ser ut som et gjenferd
  2. noe som minner om fortiden;
    noe som virker gammeldags og utdatert
    Eksempel
    • kolonitidens gjenferd henger ennå igjen;
    • gjenferdene fra landets dårlige samvittighet trår fram

gjen-

i sammensetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner at handlingen i det siste leddet blir gjort på nytt;
    jamfør re-;
  2. førsteledd i ord som viser at en bevegelse går i motsatt retning av den opprinnelige;
  3. førsteledd i ord som betegner at noe blir ført tilbake til sin opphavelige tilstand;
    for eksempel i gjenerobre og gjengrodd

tredje person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om;
Sjå: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
  • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

første person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker;
Sjå: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
  • ‘vi’ er 1. person flertall

rødt kort

Betydning og bruk

Sjå: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Eksempel
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

presens partisipp

Betydning og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’