Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

verdensmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har vunnet et verdensmesterskap

seksdobbel, seksdobbelt

adjektiv

Betydning og bruk

som er seks (1) ganger så stor;
som er sammensatt av seks lag eller som skjer eller finnes seks ganger
Eksempel
  • han er seksdobbel verdensmester;
  • seksdoble utgifter

tredobbelt, tredobbel

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tre ganger så stor eller høy
    Eksempel
    • en tredobbelt porsjon;
    • betale tredobbelt pris
  2. som er tre i tallet;
    Eksempel
    • bli tredobbelt verdensmester

tungvekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)
Eksempel
  • bli verdensmester i tungvekt

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin distare ‘stå et stykke unna’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spilleren skåret fra lang distanse
  2. fullført strekning (2) på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
    Eksempel
    • økt utseilt distanse;
    • distansen til Bergen er kortere
  3. i idrett: strekning (2) på en gitt lengde som skal fullføres
    Eksempel
    • være best på de korte distansene;
    • verdensmester i orientering kort distanse
  4. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • ironisk distanse;
    • profesjonell distanse;
    • det er viktig å ha en viss distanse til stoffet

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    holde ut til slutt uten å dabbe av
    • fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet

åttedobbel, åttedobbelt

adjektiv

Betydning og bruk

som er åtte ganger så stor;
som fins eller hender åtte ganger
Eksempel
  • åttedobbel pris;
  • han ble åttedobbel verdensmester

VM-tittel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  2. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting

tittelkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp (1, 3) om en tittel som verdensmester, europamester eller lignende
Eksempel
  • tittelkamp i boksing

kvadrupel

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli kvadrupel verdensmester