Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
    Eksempel
    • stå og vagge;
    • vagge med hoftene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • ha en vaggende gange
  2. gå vaggende;
    Eksempel
    • flodhesten vagget mot oss
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagga, av vagge

Betydning og bruk

spedbarnsseng med meier som kan rugges (eller huskes)
Eksempel
  • ligge i vogga;
  • det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister – en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning;
  • vogga hennes stod i Grimstad – hun ble født i Grimstad;
  • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogga til graven
    hele livet
Artikkelside