Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

uttale 2

verb

Opphav

av tale (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun uttalte først en takk til deltakerne
    • refleksivt:
      • han uttaler seg om alt mulig
  2. ha uttale, artikulere
    Eksempel
    • gutten kan ikke uttale r
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: utpreget, åpenbar
    Eksempel
    • en uttalt tendens til rasisme;
    • uttalte symptomer

uttale 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tale (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han har en utmerket fransk uttale

ordet er fritt

Betydning og bruk

hvem som helst kan uttale seg;
Sjå: ord

få munnkurv

Betydning og bruk

få forbud mot å uttale seg;
Sjå: munnkurv
Eksempel
  • hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken

med fynd og klem

Betydning og bruk

med stor iver og innsatsvilje;
Sjå: fynd
Eksempel
  • uttale seg med fynd og klem

la seg forlyde med

sette munnkurv på noen

Betydning og bruk

hindre noen i å uttale seg;
Eksempel
  • sette munnkurv på partifellene

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale en lyd eller et ord på
    Eksempel
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å gi uttrykk for noe
    Eksempel
    • yrkesutøvernes artikulasjon av faglige synspunkter

klokkerdansk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bokstavrett uttale av dansk skriftspråk
Eksempel
  • læreren talte et oppstyltet klokkerdansk