Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
urnordisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
ekte, opprinnelig
nordisk
Eksempel
i
urnordisk
tid
som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
Eksempel
urnordisk
språk
;
urnordiske
runeinnskrifter
som substantiv
:
studere
urnordisk
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
jeg
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
sideform til
norrønt
ek
, av eldre urnordisk
eka
Betydning og bruk
jamfør
min
(
1
I)
;
1.
person
entall
Eksempel
arme meg!
trøste og bære meg!
du er meg en luring
;
du er større enn
jeg
eller
meg
;
det er bare
jeg
eller
meg
;
jeg
tar med meg boka mi
Artikkelside
ur-
prefiks
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i betegnelse for noe opprinnelig
;
i ord som
urinstinkt
,
urmenneske
og
urnordisk
(
2
II)
prefiks
(1)
som forteller at noe skjer for første gang
;
i ord som
uroppførelse
og
urpremiere
som danner grunnlag for senere avgjørelser
;
i ord som
uravstemning
brukt forsterkende: svært, veldig, i høy grad
;
i ord som
urgammel
og
urkomisk
Artikkelside
raide
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
samisk
ráido
, fra urnordisk
;
samme opprinnelse som
rei
Betydning og bruk
sammenbundet rekke av kjørerein med pulker
Artikkelside
omlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Umlaut
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: det at en (rot)vokal blir gjort helt
eller
delvis lik en annen vokal,
for eksempel
når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ er blitt til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’
;
til forskjell fra
avlyd
Artikkelside