Bokmålsordboka
urnordisk 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en urnordisk | urnordisken | urnordisker | urnordiskene |
Значення та вживання
felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Приклад
- ordet fins i urnordisk