Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

omsnøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å snøre (2 noe om noe
Eksempel
- en omsnøring med hyssing
turniké