Bokmålsordboka
snøre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøre | snører | snørte | har snørt | snør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snørt + substantiv | snørt + substantiv | den/det snørte + substantiv | snørte + substantiv | snørende |
Opphav
av snorBetydning og bruk
trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Eksempel
- halsen, brystet snørte seg sammen – av for eksempel angst, tørst;
- nettet snører seg sammen om de skyldige;
- snøre sekken og gå;
- snøre støvlene sine
Faste uttrykk
- snøre igjenlukke
- snøre oppåpne ved å løse på bånd
- snøre seg innbruke snøreliv