Bokmålsordboka
snøre 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å snøre | snører | snørte | har snørt | snør! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| snørt + іменник | snørt + іменник | den/det snørte + іменник | snørte + іменник | snørende |
Походження
av snorЗначення та вживання
- dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
Приклад
- snøre støvlene sine;
- snøre på seg skiskoene;
- snøre sekken og gå
- i overført betydning: gjøre trangere;innsnevre, stenge
Приклад
- hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
- politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
- nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren
Фіксовані вирази
- snøre igjenlukke
- snøre oppåpne ved å løse på bånd
- snøre seg innbruke snøreliv