Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lasssmåting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre

sitte trygt på sin tue

Betydning og bruk

ha sitt på det tørre;
Sjå: tue

lyngtue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyngbevokst tue (1)

bærtue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • finne de beste bærtuene når en plukker blåbær

jordtue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tue (1) som inneholder jord