Bokmålsordboka
tue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tue | tuen | tuer | tuene |
hunkjønn | ei/en tue | tua |
Opphav
norrønt þúfaBetydning og bruk
- rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
Eksempel
- hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
- liten tue kan velte stort lass – småting kan gjøre stor skade
Faste uttrykk
- sitte trygt på sin tueikke risikere noe;
ha sitt på det tørre