Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
tjue
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tjogu
, sideform til
tuttugu
,
egentlig
‘to-ti’
Betydning og bruk
grunntallet 20
Eksempel
hun blir
tjue
(år) i morgen
Artikkelside
gjenopprette
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
opprette på nytt
;
ta tilbake til sin forrige tilstand
Eksempel
gjenopprette dokumentene
;
demokratiet ble gjenopprettet etter tjue år med diktatur
i overført betydning
:
utbedre
;
restituere
(1)
Eksempel
de gjenopprettet inntrykket etter det katastrofale første møtet
;
skaden kan ikke
gjenopprettes
;
vi må
gjenopprette
ro og orden
Artikkelside
tjuekronemynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt som er verdt tjue kroner
Artikkelside
radikal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
latin
radix
‘rot’,
egentlig
‘som har med røttene å gjøre’
Betydning og bruk
om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold
;
ytterliggående
;
til forskjell fra
konservativ
og
moderat
Eksempel
radikal
politikk
;
et radikalt syn på familien
;
kunstneren må ikke bli en kasteball mellom
radikal
samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
som etterledd i ord som
høyreradikal
salongradikal
venstreradikal
brukt som
substantiv
:
de
radikale
stemte for forslaget
grundig
,
dyptgripende
;
gjennomgripende
Eksempel
en
radikal
forandring
;
forretningen opererer med noen
radikale
prisavslag
;
situasjonen er en
radikalt
annen i dag enn for tjue år siden
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk
eller lignende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
de siste par ukene
;
et
par
stykker
;
eit par og tjue folk kom og hørte på
;
vi venter svar i løpet av de neste par ukene
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
drikkepenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
eldre
engelsk
;
opprinnelig
tysk
‘penger til å drikke for’
Betydning og bruk
ekstra betaling til servitør, sjåfør
eller lignende
for god
service
(1)
;
driks
,
tips
(
2
II
, 2)
Eksempel
gi servitøren
drikkepenger
;
få tjue kroner i
drikkepenger
Artikkelside
mellomlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag
(2)
mellom to andre lag
Eksempel
kjeksen har et mellomlag av sjokolade
;
et varmt mellomlag for overkroppen
sum eller annen ytelse en gir imellom i en byttehandel
;
mellomlegg
(2)
Eksempel
hun gav tjue tusen i
mellomlag
for bilen
Artikkelside
arrondissement
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
arondisemanˊg
;
arongdisemanˊg
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
underavdeling av et
departement
(3)
;
bydel,
kvarter
(2)
Eksempel
Paris er inndelt i tjue
arrondissementer
Artikkelside
odelsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Betydning og bruk
rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie
eller
løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
Eksempel
det er hun som har odelsretten på gården
del av rettssystemet som gjelder
odel
Artikkelside
snes
substantiv
intetkjønn
sneis
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
sneis
(
1
I)
egentlig
det antall av noe som er trædd inn på en pinne
Betydning og bruk
antall av tjue
Eksempel
et
snes
torsk, egg
;
et
snes
år
–
ca. tjue år
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100