Bokmålsordboka
restituere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å restituere | restituerer | restituerte | har restituert | restituer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| restituert + іменник | restituert + іменник | den/det restituerte + іменник | restituerte + іменник | restituerende |
Походження
fra latin ‘stille, gi tilbake’Значення та вживання
- føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
Приклад
- restituere en gammel tekst
- helbrede, gjøre frisk
- brukt som adjektiv:
- være restituert etter sykdommen
Фіксовані вирази
- restituere segfriskne til
- kroppen trenger tid på å restituere seg