Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel

regjerende mester

Betydning og bruk

person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap;
Eksempel
  • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lavtysk hertoch; av hær opprinnelig ‘hærfører’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høyeste rang
    Eksempel
    • hertugen og hertuginnen av Cambridge
  2. om eldre forhold: hærfører;

sosionom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person med bachelorutdanning i sosialt arbeid

seniorrådgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som rådgiver

selvtitulert, sjøltitulert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en tittel en selv har gitt seg
    Eksempel
    • hun er selvtitulert fotballekspert
  2. som har samme tittel som utgiveren, særlig brukt om et album med samme navn som artisten
    Eksempel
    • Beyoncé gav ut det selvtitulerte albumet ‘Beyoncé’

seniorkonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som konsulent

Kristus

egennavn

Opphav

fra gresk Khristos ‘den salvede’

Betydning og bruk

i kristen tro: tittel på Jesus (1)
Eksempel
  • troen på Jesus Kristus;
  • i tiden rundt Kristi fødsel;
  • Kristi lære

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    etter vår tidsregning;
    forkortet e.Kr.
    • Bergen ble grunnlagt i 1070 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    før vår tidsregning;
    forkortet f.Kr.
    • Julius Caesar ble drept i 44 f.Kr.

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘storhet’, av maior ‘større’

Betydning og bruk

tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennes Majestet Dronningen;
  • Deres Majestet

Faste uttrykk

  • i ensom majestet
    uten selskap;
    med avstand til andre;
    alene
    • sitte i ensom majestet på rommet sitt;
    • fullføre løpet i ensom majestet