Bokmålsordboka
storhertug
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en storhertug | storhertugen | storhertuger | storhertugene |
Значення та вживання
(tittel for) fyrste med rang mellom konge og hertug
Приклад
- storhertugen av Luxemburg