Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. pakke, stable tett
    Eksempel
    • lasten må stues ordentlig;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • møblene ble stuet vekk på loftet
  2. som adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • det var stuende fullt i lokalet

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt, flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt

stue 4

verb

Opphav

trolig lavtysk

Betydning og bruk

  1. koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
    Eksempel
    • stue erter
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • stuede poteter

stue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus, stove
    Eksempel
    • husmannsstue, årestue;
    • de bodde i en liten stue
    • særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
      • skiforeningens stuer melder om godt besøk;
      • fjellstue, sportsstue
  2. oppholdsrom i bolighus
    Eksempel
    • bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
    • (større) rom, lokale
      • sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue

gipsrosett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rosett (2) av gips, brukt til takdekor
Eksempel
  • stue med gipsrosett i taket

bestestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

husets fineste stue;

stueplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. potteplante i stue
  2. person som er preget av inneliv

stuebygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stue (1

Betydning og bruk

våningshus (på gård)

stuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å stue, laste gods

stueur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(vegg)klokke, (slag)ur til å ha i stue