Avansert søk

239 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
    Eksempel
    • edle steiner
  2. frø av steinfrukt med hardt skall rundt
    Eksempel
    • spytte ut steinen
  3. hardt frø i bær
    Eksempel
    • druer uten steiner
  4. i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

påvirket av narkotika
Eksempel
  • de var steine på hasj

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. fullstendig, helt;
    Eksempel
    • forholdet deres er stein dødt;
    • de var stein gale
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: veldig, svært;
    i ord som steingammel og steinrik

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Eksempel
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen

steingalen, steingæren

adjektiv

Betydning og bruk

helt galen, fullstendig galen;
Eksempel
  • de sa jeg var steingalen

steingrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (1, 1) av stein eller med bare et tynt jordlag
Eksempel
  • drille dype hull i steingrunnen

Faste uttrykk

  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn

fjærestein, fjørestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som ligger i fjæra (1
Eksempel
  • båten ble knust mot fjæresteinene

Faste uttrykk

  • i fjæresteinene
    i fjæra (1
    • drive fiske helt opp i fjæresteinene

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bære, holde oppe
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • støtte ryggen mot en stein;
    • støtte seg til noe
  3. søke hjelp, bistand
    Eksempel
    • jeg får støtte meg til deg
    • holde seg til, bygge på
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  4. yte hjelp
    Eksempel
    • støtte de streikende
    • som adverb i presens partisipp:
      • tre støttende til
    • gi sin tilslutning til
      • støtte en god sak;
      • støtte et forslag

Faste uttrykk

  • støtte opp
    sette støtter under