Розширений пошук

253 результатів

Словник букмола 253 oppslagsord

stein 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt steinn; jamfør stein (2

Значення та вживання

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Приклад
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Приклад
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Приклад
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Фіксовані вирази

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

stein 2, sten

іменник чоловічий

Походження

norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1

Значення та вживання

  1. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
    Приклад
    • edle steiner
  2. frø av steinfrukt med hardt skall rundt
    Приклад
    • spytte ut steinen
  3. hardt frø i bær
    Приклад
    • druer uten steiner
  4. i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

stein 3

прикметник

Значення та вживання

påvirket av narkotika
Приклад
  • de var steine på hasj

stein 4

прислівник

Значення та вживання

  1. fullstendig, helt;
    Приклад
    • forholdet deres er stein dødt;
    • de var stein gale
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: veldig, svært;
    i ord som steingammel og steinrik

steine

дієслово

Значення та вживання

kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Приклад
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen

rokokko

іменник чоловічий

Походження

fra fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Значення та вживання

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykning, med ornamenter som utviklet seg fra barokken (2
  2. smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse

gå over stokk og stein

Значення та вживання

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Приклад
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Приклад
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

stokk 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt stokkr

Значення та вживання

  1. hogd trestamme
    Приклад
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  2. Приклад
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  4. (tykk) stengel på visse planter
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. samling av noe eller noen

Фіксовані вирази

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

turkis 1

іменник чоловічий

Походження

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Значення та вживання

blågrønt eller lyseblått, gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Приклад
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver