Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stander

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig omlaging av standart

Betydning og bruk

trekantet flagg, brukt som signalflagg eller kommandotegn

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander