Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

det å stønne, stønnende lyd eller utbrudd

verb

norrønt stynja

puste, sukke tungt, gispe

adjektiv

fra lavtysk ‘uten foregående varsel’

uten bevisst hensikt;
utilsiktet, ufrivillig (2)
Eksempel
- et uforvarende stønn
uventet, overraskende;
brå (1)
Eksempel
- været kom uforvarende på dem;
- de kom uforvarende over en ulveflokk

substantiv hankjønn

samme opprinnelse som anke (

stønn, sukk, klage (1
det å være nervøs, bekymret;
otte (2
Eksempel
- ligge på ank;
- ha ank for noe