Bokmålsordboka
uforvarende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforvarende | uforvarende | uforvarende | uforvarende |
Opphav
fra lavtysk ‘uten foregående varsel’Betydning og bruk
- uten bevisst hensikt;
Eksempel
- et uforvarende stønn
- uventet, overraskende;
Eksempel
- været kom uforvarende på dem;
- de kom uforvarende over en ulveflokk