Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
225 treff
Bokmålsordboka
225
oppslagsord
språkvitenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vitenskap om språk
;
lingvistikk
Artikkelside
kausativ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kausativ
(
2
II)
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
transitivt
(
2
II)
verb som er avledet av et
intransitivt
(
2
II)
verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
‘legge’ er
kausativ
til ‘ligge’
Artikkelside
overlang
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uvanlig lang
Eksempel
en overlang film
Faste uttrykk
overlang staving
i
språkvitenskap
: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside
ubunden
,
ubundet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
fastbunden
Eksempel
hunden er ubunden
fri, uavhengig
Eksempel
ubundet
av økonomiske problemer
;
en politisk ubunden avis
i språkvitenskap, bare i formen
ubunden
:
ubestemt
(3)
Faste uttrykk
ubunden stil
språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim
;
prosa
(1)
Artikkelside
ubestemt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke avgjort eller avtalt
Eksempel
utsette noe på
ubestemt
tid
ubestemmelig, uklar
Eksempel
en
ubestemt
indre uro
brukt som adverb:
svare ubestemt
i språkvitenskap
, om substantiv og adjektiv: som ikke er entydig spesifisert
;
til forskjell fra
bestemt
(3)
Eksempel
‘gutt’ er et substantiv i ubestemt form
Faste uttrykk
ubestemt pronomen
pronomenet
en
(
1
I)
eller
man
(
2
II)
som har en uspesifisert referanse
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
swak
Betydning og bruk
som har liten styrke
;
veik
,
kraftløs
Eksempel
ha svake muskler
;
han er fysisk svakere enn de andre guttene
;
en svak vind
;
motoren er for svak
som tåler lite
;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
ha svake nerver
;
han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
en
svak
protest
;
svak
motstand
;
en svak gruppe
brukt som substantiv:
de svake i samfunnet
;
ta vare på de svakeste
brukt som adverb:
de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
kjenne en
svak
lukt
;
høre en
svak
lyd
;
en svak nedgang i arbeidsledigheten
;
inflasjonen ble svakere enn ventet
brukt som adverb:
rommet er svakt opplyst
;
terrenget helte svakt
lite fast
;
unnfallende
Eksempel
være
svak
i troen
lite solid
;
usikker
Eksempel
ha svak økonomi
lite vellykket
;
dårlig
Eksempel
en
svak
prestasjon
;
svake resultater
;
laget har fått en svak start på sesongen
;
en av forfatterens
svakeste
bøker
;
å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i språkvitenskap: med regelmessig bøying
;
til forskjell fra
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum
;
til forskjell fra
sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen
;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal
;
til forskjell fra
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum
;
til forskjell fra
sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha
;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
1
I)
Betydning og bruk
det å
støte
(1)
Eksempel
kule
støt
dunk
(
2
II)
,
slag
(
1
I)
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
;
få et støt i hodet
plutselig følelse av glede, redsel
og lignende
, stikk
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
kortvarig elektrisk strøm
få et støt på flere hundre volt
kast
,
tak
(
2
II)
Eksempel
storm
støt
skarp lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
;
trompet
støt
i språkvitenskap
: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
rykk
,
tak
(
2
II
, 9)
Eksempel
brystet hevet seg i korte støt
jamfør
rykk
;
øvelse i vektløfting
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være utløsende årsak til
;
gi startsignal til
være i støtet
være i slag
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen har en del sterke scener
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
den delen av et tre som forbinder rot og grener
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
hoveddel,
kjerne
(
1
I
, 2)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
folkegruppe
Eksempel
germanske
stammer
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Faste uttrykk
stammens hyl
krigsrop; uttrykk for samhørighet
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rót
Betydning og bruk
den delen av en plante som går ned i jorda
Eksempel
bjørka har lange røtter
;
skogen råtnet på
rot
;
fra
rot
til topp
–
fra nederst til øverst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Eksempel
tann
rot
, tunge
rot
, hår
rot
fast tak, grunnlag
Eksempel
planen har ikke
rot
i virkeligheten
opphav
,
kilde
rota
til alt vondt
;
hans ideer slo
rot
mellom folket
–
festet seg, fant grobunn
i matematikk
: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Eksempel
roten
av, til et tall
–
tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
;
roten
av 16 er 4
i språkvitenskap
: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av
;
utrydde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100