Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort
Artikkelside

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og lignende som oppstår spontant under bestemte forhold, særlig ved lav nok temperatur
Artikkelside

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

  1. det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
    Eksempel
    • jazzmusikken er preget av improvisasjon
  2. musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
    Eksempel
    • talen var en improvisasjon
  3. det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
    Eksempel
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben
Artikkelside

impulsiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en impulsiv handling
  2. som handler etter plutselig innskytelse;
    som reagerer spontant på noe
    Eksempel
    • han er så impulsiv
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; fra latin imprimere ‘trykke i eller på, innprente’

Betydning og bruk

kunstretning som søker å gjengi sanseinntrykk friskt og spontant slik kunstneren umiddelbart oppfatter dem, og uten tanke på virkelighetens mange detaljer
Artikkelside